Justice for Martine


Martine Vik Magnussen 06.02.1985 – 14.02.2008

For fire år siden ble den norske studenten Martine Vik Magnussen ble drept i London, 14. mars 2008. Martine ble bare 23 år. arouk Abdulhak (26) er eneste mistenkt for drapet. Han forlot London rett etter drapet, og har siden oppholdt seg i Jemen under beskyttelse av sin far, Shaher Abdulhak. Jemen har ingen utleveringsavtale med Storbritannia eller Norge.

Drapet på Martine Vik Magnussen kan ikke løses før en rettferdig rettssak har blitt reist mot tiltalte. Så langt har verken britiske eller norske myndigheter klart å gjøre dette. Derfor søker Martinestifetelsen nå din hjelp! Sammen vil vi fortsette å presse og influere jemenittiske, britiske og norske myndigheter, i tillegg til mannen ettersøkt for mordet og hans far, slik at rettferdigheten kan skje fyllest. 


Martine Vik Magnussen med venner (Bildet er hentet fra JusticeForMartine.com)

Husk at denne saken ikke bare gjelder Martine, men grunnleggende rettssikkerhet i det internasjonale samfunnet. At noen kan utøve slike voldshandlinger og flykte til et land uten utleveringsavtaler er en skam og et hån mot den verdenen vi lever i i dag. Alle burde settes til ansvar for sine handlinger, uansett hvor de bor og hvor de kommer fra. Inntil nå har det ikke vært noen form for utvikling som kan bidra til å bringe saken nærmere en løsning, fordi Jemen har så langt nektet å møte Storbritannia sin anmodning om utlevering av mistenkte.

Denne saken handler om mye mer enn voldtekt og drap på en norsk student i London. Folk mister livet hver dag, men når det kommer til en mistenkt som flyr til en “trygg havn” i sitt hjemland, utfordrer dette grunnleggende etiske verdier uavhengig av kultur, religion eller rettsapparatet.

Jeg anbefaler alle å gå inn på Facebook og støtte Martinestiftelsen i deres kamp for å føre saken mot mistenkte i en rettferdig domstol. Del gjerne JusticeForMartine på Facebook med dine venner også 🙂

Oppskrift på verdens beste hummersuppe!

Skalldyr er aldri feil, jeg er spesielt glad i hummersuppe og kreps. Flaks for meg at kjæresten også hadde lyst på det samme… Vi dekket opp med krabbeklør, reker, kreps og hummersuppe (for ikke å glemme hvitvinen…) Det ble en super kveld og hummerbisquen (eller suppa da!) var så god at jeg gjerne kunne laget den hver dag, en uke i strekk! Ettersom jeg er ganske grei så tenkte jeg å dele oppskriften med dere 🙂

For å lage verdens beste hummersuppe trenger du:
1 hummer
1 fennikel
3 gulrøtter
3 sjalottløker

1/2 t-skje cajennepepper
2 spiseskjeer tomatpurè
1 t-skje paprikapulver
1 spiseskje olje

1 dl cognac
3,5 dl tørr hvitvin 
0,8 liter vann
5 dl fløte
Kvernet salt og pepper

Slik gjør du det:
Begynn med å dele hummeren og ta ut kjøttet. Knekk av halen, del hodet og rask ut alt kjøttet. Husk å fjerne “paven” (det er en liten magesekk som sitter like bak øynene på krepsen) Ta var på kjøttet i halen til senere. Del opp skallet i litt mindre biter. De skal ikke være for små, men det er greit at alt kommer seg nedi gryta så hakk det opp i grove biter. Bruk en skarp kniv og pass på fingrene!

Grovhakk gulrøttene, fennikelen og sjalottløken. Ha en god gryte eller dyp stekepanne og varm opp oljen før du legger oppi hummerskallet og grønnsakene. Ta oppi tomatpureen, paprikapulveret og cajennepepper. La det frese rundt i gryta/panna et par minutter. Vær flink til å røre så det ikke brenner seg. 

Hell oppi cognacen og sett fyr på den med en fyrstikk. (Ikke brenn deg!) Rist på gryta til flammen dør. Hell oppi vann, hvitvin og fløte. La det småputre på ovnen i litt over en time. 

Det ser ikke så lekkert ut til å begynne med, men jeg lover at det blir digg til slutt!! 

Etter at suppen har kokt lenge nok, så siler du den og smaker til det hele med salt og pepper. Kutt opp hummerhalen i passende biter og legg de i bunnen av skålene du skal servere suppen i. Hell suppen over slik at bitene varmes opp på vei til bordet. Om du bare skal lage en liten forrett holder disse ingrediensene akkurat til 6 personer. (Personlig ville jeg triplet oppskriften så jeg var sikker på at det ble en skvett igjen til dagen etter) :p

Bon apetite!

(Dette bildet er lånt fra gjesten vår, Marianne. Hun la det ut på Facebook og jeg knabbet det fordi jeg glemte å ta bilder selv. Takk Marianne!) 😉

Words of Wisdom….

If no mistake have you made, yet losing you are … a different game you should play.

–YODA, Shatterpoint

Ut på tur, aldri sur

Sitter på SK4745 og venter på takeoff. Skal nemlig på en snarvisitt til mine kollegaer på Malta. Det siste hørtes sikkert hyggelig ut, og å møte kollegaer er gjerne det, men det beste er nok allikevel været der nede akkurat nå.

Bytter gjerne ut minusgrader med noen plussgrader frem til helgen…

Må ha det, bare må ha det…

“Boom boom Pow!” “Mermaids Dream”, “On the Beach” og “Glitter in the Air”. Fantastiske navn. Fantastiske farger. Fantastiske negelakker! Min pakke med nye Deborah Lippmann neglelakker er bestilt og nå venter jeg i spenning på å hente pakken på postkontoret. 

Etter å ha trålet “land og strand” rundt etter nye fortryllende herligheter gikk jeg ganske enkelt inn på nett og bestilte. For når jeg står i butikken og kikker på fargene som lyser mot meg så klarer jeg aldri å bestemme meg; “Hvilken farge skal jeg ha?” “Hvem er finest?” “Den vil jeg ha, nei den…. Nei, den der er kanskje enda litt finere?”  Problemet er at jeg har litt vanskeligheter med å bestemme meg. 

Det sier ihvertfall kjæresten min. “Du er så ubesluttsom” sier han. Bare fordi han spør om jeg skal ha noe å drikke og jeg svarer nei. Så ser jeg glasset hans med isbiter,  sitron og iskaldt vann. Og spør om å få en liten slurk. Det er jo ikke så rart. Man blir jo tørst når man ser et duggfriskt glass stå 30 cm unna. Jeg mener det er helt normalt. Han mener jeg er ubesluttsom.

Poenget er at jeg ikke er ubesluttsom når det kommer til neglelakker. Jeg forsøker bare å være kostnadsbevisst. For når en lakk koster nesten 200 kroner blir det fort mye penger om man har lyst på 10. Og 10 har man jo ikke råd til. Ihvertfall ikke på èn gang. Dermed må må velge og sette alle kriterier opp mot hverandre. Og det har man ikke alltid tid til når man er i butikken. Da synes nemlig personalet i butikken av man virker ubesluttsom. Derfor kjøpte jeg neglelakker på nett denne gangen. Jeg bestilte tre farger fra en norsk butikk.

De hadde ikke den jeg egentlig ville ha og det er jo typisk. Jeg har letet forgjeves etter “Stairway to heaven”, men har ikke funnet den i Norge og gikk derfor for en som lignet: “Glitter in the air” . Etter jeg hadde plassert bestillingen fant jeg ut at jeg ville ha “Starway to heaven” allikevel. Jeg søkte på Amazon.com og fant den. Og kjøpte den. Ubesluttsom? Nei. Målrettet vil jeg kalle det.

Etterpå kjøpte jeg en neglforsterker også. På Amazon. For det trenger jeg virkelig. Neglene mine er så flisete atte fy. Så alt i alt ble det fire nye neglelakker og en neglforsterker.  Og nå venter jeg altså på at de alle sammen skal lande i postkassa mi. Nå er det nok neglelakker for en stund. Men jeg må kanskje kjøpe “Good girl gone bad” også. Fargen er kul og jeg liker Rihanna. Og så har jeg snart bursdag. 

 

Sommerfuggel i vinterland…

Vinnis tolkning av “Sommerfuggel i vinterland” har dominert mine Facebook “top stories” hele helgen. I dag bestemte jeg meg endelig for å se hva fusset egentlig handlet om. Herr x-papirgutt synger sangen til herr x-Labbetuss. Og han synger den ganske bra. Så bra at den faktisk ligger på førsteplass på dagens iTunesliste.

Personlig gjør det meg ingenting at sommerfugler flyr høyere enn Plumbo. Jeg ble inspirert av Vinni og tok med meg min nye sommerfugl ut i snøen:

Denne sommerfuglen har egentlig ingenting i et vinterland å gjøre. Dens egenskap er å “skrape” hundreår vekk fra klærne mine. Men jeg syntes den tok seg godt ut i snøen også.

Trøtt type…

Stod opp i gryningen i dag for å være medpassasjer. Kjæresten hadde nemlig funnet et FISKEUTSTYRSSALG i Larvik og spurte pent om jeg ville være med på en liten roadtrip. Som den snille kjæresten jeg er, svarte jeg selvsagt ja på én betingelse. Og det var at bikkja fikk være med også. Han ble nemlig operert på onsdag og tanken på at han skulle være alene hjemme var ikke til å holde ut.

Ettersom turen Oslo – Larvik – Oslo fort tar tre timer virket det livsnødvendig å ha med bikkja. Selv om han sikkert hadde klart seg helt fint hjemme alene er det nå koselig å ta han med på tur en gang i blant også.

Ett stk trøtt hund. Ikke skjønte han hvorfor vi skulle opp klokka halv åtte en lørdag. Det var jo (nettopp!) lørdag…

Så han sovnet bare på vei hjem. Ferdinand (hunden) er veldig glad i å sove, men sover allikevel ikke nok ifølge kjæresten min. Uansett, på vei hjem var han bare supertrøtt. Og jeg knipset bilder av nesa hans. Den er jo så søøøt…!

Og når vi kom hjem så fortsatte han bare med det han begynte på i bilen…

Kaffebrenneriet

Tekake og en dobbel kaffelatte. Yummi! Det er ingenting som slår det på en snufsete vinterdag… 🙂