Tidligere i dag så jeg en blå Mini kjøre forbi… Den var akkurat maken til den jeg hadde da jeg var ni, bortsett fra at min hadde rød metallic lakk. Den skinte i sola og var helt strøken å se på. Nå har det seg jo slik at vi har en myndighetsalder for å kjøre bil, men det var heldigvis ikke pappa så nøye på. Bilen ble kjøpt og han trakk 30 kr av ukelønna på 50 kroner for nedbetaling på bilen. Om jeg betalte hver uke ville bilen være min da jeg ble 18 og gammel nok for å kjøre den. Å kjøpe bil med 9 års avbetaling var jo ikke så dumt tenkte jeg, og tok ham i hånda på det.
Avtalen var inngått og jeg var henrykt over å ha min egen bil! Nå hører det med til historien at motoren ikke funket, men hva gjorde vel det!? Heldigvis hadde pappa kjøpt en Mini Morris til. En blå stasjonsvogn som startet og fungerte som den skulle. Den fikk jeg låne og brumme rundt med på plassen hjemme. Det gikk jo ikke så fort, det er begrenset hvor høy fart man får på førstegir, men det var heller ikke farten som telte den gang.
Og slik begynte historien om da Kjersti lærte å kjøre bil da hun var ni. Bilgleden har jeg fortsatt, men ettersom Volvoen jeg kjører i dag ikke er noen råtass venter jeg med spenning i at Lottoen skal gå inn så det blir en Shelby på meg.
Retropostkort med en rød Morris Mini kan kjøpes på Ebay.
Det ligger noen gamle, gode Morriser ute på Finn.no nå. Bildet over er hentet fra denne annonsen. Bilen heter vissnok Bella og kan kjøpes for den nette sum av 56 000 kroner.
Denne Shelbyen parkerte utenfor restauranten vi spiste på da jeg var i Jyväskylä i Finland på rally.
Frøken Shelby har 811 hk og eieren av herligheten heter Harri Rovanpera (tidl. rallykjører)
Fant en liten videosnutt fra Rally Finland 2011. Good times!
Google Maps oppdateres gradvis med ny funksjonalitet
Nå oppdateres Google Maps med en funksjonalitet som husker alle steder du har besøkt. Besøkte du et museum da du var på ferie, eller snublet du over en bra pub? Fra og med nå vil Google “hjelpe deg med å huske” stedene du har vært.
De ruller gradvis ut en ny timeline funksjonalitet som gir deg oversikt over steder du har besøkt på en gitt dag, måned eller år. Tidslinjen visualiserer turer du har tatt og du får et glimt av steder du har tilbragt tid. Bruker du Google Photos i tillegg vil disse vises sammen med tidslinjen for å hjelpe deg med mimringen.
Google skriver at tidslinjen din er privat*, og kun synlig for deg. I tillegg kan du kontrollere lokasjonene du ønsker å lagre. Det betyr at du kan slette dager eller full historikk når du vil. Du kan redigere steder som dukker opp på tidslinjen, i tillegg til å fjerne / slette spesifikke lokasjoner, du kan navngi steder du besøker ofte som “hjemme” eller “hos moder`n”. Disse stedene vil da dukke opp automatisk på Google Maps når du er logget inn.
Du kan sjekke tidslinnjen din på desktop eller på Android dingser om du har valt inn funksjonaliteten “Location History” på Google. (Det er den samme funksjonaliteten kan gi deg trafikkinformasjon eller påminnelser om hvor du har parkert bilen) Forrige måned oppdaterte Google “Min konto” slik at du kan administrere “Location History” og andre Google instillinger på samme sted.
Fra før vet vi jo at Google lagrer alt du søker etter. På denne måten forbedrer de algoritmen og kan selge deg relevant reklame. Med den nye funksjonaliteten tar de steget videre med å vise deg lokasjonstrackingen de gjør. I og for seg er dette data de allerede innhenter om du er pålogget med Google kontoen din, men nå tilgjengeliggjør de den for brukerne også.
Så. Hva tenker du? Kommer du til å la Google vise deg tidslinjen på steder du besøker eller synes du er blir hakket for mye informasjon?
*Husk at amerikansk personvernlovgivning ikke er det samme som den norske. I Norge har vi strengere regler for personverninnsyn enn i USA.
Innholdet i dette innlegget er hentet fra Google
Etter konserten fant vi ut at mamma hadde glemt igjen telefonen sin inne på Telenor Arena. Om den var stjålet eller mistet visste vi ikke, men vi skrudde på “Finn iPhone” og så at den lå ganske rolig og på samme sted. Sjansen for at den lå under stolene vi satt på var dermed veldig stor. Men vi hadde gått ut av arenaen, satt i bilen og var på vei tilbake til Oslo. Så hva gjør man?
Jo, vi satt telefonen i “mistet modus” og la inn mitt telefonnummer. Etter drøyt et kvarter ringe det en hyggelig kar. Han hadde tatt vare på telefonen og vi kunne møte han i Oslo dagen etter. Fantastisk! Mamma ble happy for å få tilbake telefonen og jeg ble overrasket og drøyt glad for at det fortsatt finnes ærlige mennesker der ute. Og for teknologien har kommet så langt på vei. Hadde iPhonen vært borte ville hun uansett kunne kjøpt seg en ny og lastet ned alt innhold på nytt. Litt mer hassel, men ingenting ville vært mistet. Og fjernsletting fra iPhone gjør snoking i private saker til en umulig oppgave.
Klarer ikke å la være å tenke på at fjernsletting og “Find my iPhone” skulle vært mulig da jeg ble frastjålet min mobil under nattbading på Hersonissos på tidlig 2000-tall…
Jeg dro med modern på Paul Mc Cartney forrige uke. For en mann, for en entertainer! Konserten var overraskende bra og selv om det tok litt tid før jeg kjente igjen noen av sangene triller jeg terningkast 6.
Det er vissnok ikke lov å ta bilder, film eller lydopptak på Telenor Arena. Tipper det er vanskelig å overholde i disse digitale dager når alle har små datamaskiner i lomma og artisten selv ber om at øyeblikkenen deles med taggen #OutThere… De kjørte et helt vilt pyroshow på scenen under Live and Let die. (Som jeg forøvrig trodde var en Guns´n´Roses låt. Den viser seg derimot å være tittelsangen til James Bond “Live and let die” fra 1973. Og det er Wings sin låt. Beklager Paul Mc Cartney. Jeg var uopplyst.)
Uansett, jeg la ut et bilde fra “live and let die” på Twitter. Og Paul Mc Cartney retweetet det. (So much for “foto, lyd og filmopptak forbudt, liksom) I skrivende stund har bildet blitt vist 118 507 ganger. Det er drøyt…
Jeg må vel sies å være en Apple fan. Helt siden jeg fikk tak i min første iPhone i 2008 har jeg vært solgt. Jeg har oppgradert telefonen min nesten hver gang det har vært noe å oppgradere og jeg trålet USAs vestkyst rundt for å få tak i en iPad i 2010. I våres var jeg klar for å bestille Apple Watch. Jeg visste at jeg ville ha klokken, i det minste for å teste ut hva den kunne gjøre for meg, jeg var dog usikker på om Apple var litt utpå jordet denne gangen. En smartklokke, hva i all verden skulle det være godt for?
Uansett; nysgjerrigheten tok overhånd. Jeg bestilte den rimeligste varianten, en Apple Watch Sport edition 38 mm, og jeg fikk den levert mandag 27. april. Jeg har brukt klokken tilnærmet hver dag etterpå og i denne bloggposten deler jeg mine tanker om hvordan det har vært.
Hello Apple Watch – mitt førsteinntrykk Å åpne esken var en hjertebankende fryd. Apple Watch ser definitvit mye bedre ut i virkeligheten enn på Apples presentasjoner og den føles bra på armen. Touchskjermen er god og snappy og det er enkelt å navigere men jeg synes det er rart at kontaktene dukker opp når jeg trykker på det jeg betrakter som “hjem knappen”. På klokken er urvrideren “hjem” og hjemknappen er “kontakter”. Det var litt forrvirrende i begynnelsen men jeg ble fort vant til det og nå tenker jeg ikke på det lenger. At klokken føler forskjell på hard og mykere touch er fint, men den eneste gangen jeg bruker den funksjonaliteten er når jeg bytter utseendet på klokken.
Apper Apple Watch har noen originale apper innebygget og de fungerer alle kjempefint. Dessverre er det endel av tredjepartsappene som ikke fungerer i det hele tatt. Det bærer litt preg av at man kanskje ikke ser på Apple Watch som et satsningsområde ennå? Noen av appene lastet jeg ned, slettet og lastet ned igjen for å se om det kanskje bare var en bug. Men jeg får fortsatt ikke Instagram og Aftenposten til å fungere slik de burde. Idag viser de begge bare “error”.
Aktivitetsappen (bildet over) er overraskende bra og jeg er blitt mye mer bevisst på å reise meg under arbeidsdagen. Ettersom jeg sitter mye er det kjekt at noen minner meg på at “å reise seg innimellom er sunt”. Det liker jeg. Den måler også antall steg, kalorier og legger inn treningsøktene du har gjennomført.
Hverdagsbruk Det desidert beste med Apple Watch er at avhegigheten til telefonen blir mindre. Jeg trenger ikke å sjekke telefonen for å se om det skjer noe, de hendelsene jeg vil vite om får jeg beskjed om med et “tap” på håndleddet. Og det er disse “tappene” som gjør klokken uvurderlig for meg.
Apple Watch fungerer supert for dette:
Å sjekke tiden – En selvfølge, men jeg måtte bare få det med.
Møter – Jeg får et “tap” på håndleddet fem minutter før jeg skal i et møte.
Telefonsamtaler – Jeg ser hvem som ringer og jeg kan ta telefonen og snakke gjennom klokken (men det gjør jeg kun i spesielle tilfeller)
Sms – Jeg kan lese sms og respondere kjapt med noen forhåndsdefinerte meldinger. Eller bruke iPhonen og skrive et lengre svar.
Epost – Kjekt å sjekke mailboksen om det er noe jeg venter på men bruker som regel iPhone eller Mac når jeg skal svare.
Aktivitetspåminnelser – Jeg får beskjed om at jeg har sittet for mye og reiser meg opp en stund.
Trening – Treningsappen er fin for en gjennomsnittlig person men om man er en ihuga treningsnarkoman vil jeg tror at den har sine svakheter.
Apple Watch fungerer ikke fullt så bra for dette:
Snapchat – herrejemini. Snapvarsler skrudde jeg av etter to timer. Armen dirret konstant! (Og man kan uansett ikke se snaps på skjermen)
Twitter – Jeg har sjekket Twitter på min Apple Watch tre ganger. To av dem var for å vise frem funksjonaliteten til andre.
Instagram – Appen funker faktisk ikke i det hele tatt. Får kun feilmelding. Tror også det kun ville vært en distraksjon (slik som Snapchat)
Aviser – Lastet ned endel avis-apper men å lese avisen på klokken er bortkastet.
Jeg har ikke testet:
Uber – Har ikke trengt taxi i det siste men kommer definitivt til å teste Uber på Apple Watch snart
Kart – Har ikke trengt det ennå (og synes kartet på iPhonen er bedre ettersom det er større)
Kamera – fjernkontrollfunksjonaliteten er ikke testet men den er uansett smart
Drodling, hjerteslag og pokes Å sende tegninger og hjerteslag til venner er kjempemorsomt. Men når jeg kun har en bekjent som har Apple Watch er det begrenset hvor mange ganger man gidder å tegne, poke og sende hjerteslag til hverandre. Den første uken var det hilarious, nå er det svært sjeldent vi poker hverandre. Når jeg tenker meg om er det vel tre uker siden vi sist tappet hverandre på håndleddet men jeg tror funksjonen vil bli nyttig når flere bekjente har klokken. Jeg tipper også den funksjonaliten kan utvikles i mange spennende retninger etterhvert.
Og batteriet da? Det har vært mye snakk om batterikapasiteten. Jeg har aldri hatt problemer med dette. Jeg tar uansett alltid av meg klokker og smykker før jeg legger meg. Jeg lader Apple Watch på nattbordet, sammen med telefonen. Batteriet holder hele dagen, kvelden og natten. Det eneste som suger strøm er treningsappen om du glemmer å skru den av.
Konklusjonen Nå fungerer Apple Watch best for meg når jeg er på jobb, alle varslene er gode å ha og klokka hjelper meg faktisk ganske mye. Hjemme merker jeg at jeg kikker mindre på telefonen og jeg er ikke like “redd” for å gå glipp av noe. Er jeg feks ute og spiser har jeg telefonen i veska hele tiden og tar den kun opp om noen ringer eller sender en melding jeg må svare mer enn bare “ok” på.
Jeg digger min Apple Watch men kommer til å bytte den ut ganske snart. Jeg liker litt større klokker og har planer om å kjøpe en 42mm i stedet. For Apple Watch er kommet for å bli på håndleddet mitt.
Etter jeg så bilder av “pigs in mud cakes” på nettet ble jeg inspirert og fikk lyst til å lage en Kvikk Lunsj kake selv. Men man kan jo ikke bare lage kaker sånn i hytt og gevær så jeg har ventet på en anledning. På selveste nasjonaldagen tenkte jeg at griser i søle måtte være innafor og jeg skred til verket. Det var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd på forhånd, men det tok jo litt tid.
Lyst til å prøve du også? Jeg brukte sjokoladekake, sammen med bringebærmousse og friske bringebær. På toppen hadde jeg en “melkesjokoladesmørostekrem” som jeg helt sikkert kommer til å lage flere ganger. Den var supergod! Jeg brukte 11 pakker med KvikkLunsj. Grisene laget jeg av marshmallowfondant og konditorfarge.
Kaken kan helt sikkert varieres i det uendelige, og sjokoladen rundt og på toppen redder utseendet på kaken så det er nesten umulig å ikke bli fornøyd med utseendet ihvertfall.
Her er oppskriften og fremgangsmåten jeg brukte:
Begynn med bringebærmoussen. Den trenger å avkjøles et par timer i kjøleskapet for å stivne så like greit å starte med den.
Du trenger: 350 gram bringebær 80 gram sukker 5 gelatinplater 5 dl kremfløte 2 ss sitronsaft
Legg gelatinen i kaldt vann i minimum fem minutter. Kok opp bringebærene sammen med sukkeret. La det koke 3-4 minutter før du bruker en stavmikser. Sil av bringebærblandingen så du unngår steinene i moussen. Rør inn sitronsaften og gelatinen. Sett blandingen i kjøleskapet mens du pisker opp kremen. Ikke pisk den for lenge, du vil ikke at det blir til smør… Sett kremen i kjøleskapet til bringebærblandingen har kjølnet (men ikke stivnet!) Når bringebærblandingen er avkjølt blander du den pent inn i kremen. Vær nøye så du unngår geltatinklumper i den ferdige moussen. Sett blandingen tilbake i kjøleskapet og la den stå til du skal pynte kaken.
Sett ovnen på 180 grader og smør to springformer på ca 20 cm i diameter.
Hakk sjokoladen og bland inn kakaoen. Kok opp vannet og hell det over sjokoalden. Pisk til sjokoladen er smeltet. Så pisker du inn rømme og setter blandingen til side.
Etterpå pisker du det romtempererte smøret sammen med sukkeret. Pisk det hvitt og luftig. Pisk inn eggene og bland inn hvetemel, natron og vaniljesukker. Så blander du inn sjokoladen og fordeler i de to formene. Stekes i 20 minutter eller til kaken(e) er gjennomstekt. Avkjøl og ta ut av formene.
Når kakene er kalde deler du begge i to på langs. Legg kake, bringebærmousse og ferske bringebær lagvis på et fat. Avslutt med et kakelag på toppen. Del Kvikk Lunsj sjokoladene i to og to (det er enklere, og penere, å feste to og to stenger til kaken, enn om du brekker de alle i fra hverandre), fordel de rundt kaken og fest med et pent bånd.
Så lager du sjokoladekremen som skal være “gjørmebadet” til grisene.
Bland smøret, melis, sitronsaften og vaniljeessensen i en kjøkkenmaskin og pisk til det blir hvitt. Smelt sjokoladen over vannbad, rør inn kakaoen og rør det sammen med smørblandingen. Pisk inn kremosten til slutt, pass på at du ikke pisker for lenge for blandingen kan skille seg. Fordel sjokoladekremen over toppen av kaken og pynt med griser. Om du ikke orker å lage grisene kan du pynte med nonstop, bær eller noe annet i stedet.
Begynn med å lage sjokoladeskålene. De kan gjerne lages et par dager i forveien og oppbevares i kjøleskap til desserten skal serveres. Merk; lag pasjonsfruktmoussen samme dag som den skal serveres, både smak og konsisens er bedre på dag 1.
Det er forholdvsis enkelt å lage sjokoladeskåler så lenge du tar noen forholdsregler… Jeg har forsøkt meg litt frem og har kommet frem til at vannballonger har best form, men de er skjørere enn vanlige ballonger. Det kan fort by på noen utfordringer…
Dette trenger du: Sjokolade (jeg brukte mørk sjokolade) Vannballonger Formfett 2 dl Pasjonsfruktpurè (jeg fant i frysedisken på Ultra) 4 egg 110 gram sukker 2,5 dl kremfløte 6 plater gelatin
Denne oppskriften holder til 10 personer. Jeg har med vilje utelatt mengde sjokolade og antall ballonger fra oppskriften. Det betyr at om du er god, evt har flaks, trenger du bare 10 ballonger og 300 gram sjokolade til 10 personer. Jeg pleier å bruke samme mengde til 6 personer og da har jeg alltid noen “ikke så veldig perfekte” sjokoladeskåler stående igjen i kjøleskapet.
Dagen før servering: Blås opp vannballongene til ønsket størrelse. Jo likere jo bedre. Dypp de i smeltet sjokolade og sett de på et brett som du plasserer i kjøleskapet. Smør inn ballongene med formfett så de slipper lettere. Når sjokoladen er stiv, lager du et lite hull og slipper luften forsiktig ut av ballongen. Om ballongen sitter fast i bunnen og lager hull kan dette tettes med litt mer smeltet sjokolade i etterkant. Av åpenbare grunner anbefaler jeg å lage flere sjokoladeformer enn du trenger, og vær forsiktig så ikke sjokoladen er for varm. (Den bør uansett ikke holde mer enn rundt 40 grader når den smeltes, men er man ivrig går det gjerne litt fort i svingene. Tro meg; du vil ikke at ballongen sprekker i skåla med smeltet sjokolade…)
Samme dag som desserten skal serveres lager du desserten ferdig.
Start med pasjonsfruktmoussen: 4 plater gelatin, legges i en skål med kaldt vann 1 dl pasjonsfruktpure kokes opp med litt sukker. Rør inn gelatinen. La det avkjøles mens du lager resten.
2,5 dl fløte piskes til krem og settes til side (i kjøleskap)
2 eggehviter og 50 gram sukker piskes stivt (til marengs) og settes til side i kjøleskap.
2 eggeplommer og 60 gram sukker piskes til eggedosis.
Når pasjonsfruktpureen har nådd romtemperatur vender du denne i eggedosisen. Ta pasjonseggedosisen og vend dette i kremen før du til slutt vender hele sulamitten opp i marengsen.
Ta moussen i en sprøytepose og fyll i sjokoladeskålene. (Det er viktig at du ikke lager “topper” på moussen om du vil at gelelokket skal se bra ut) Sett sjokoladeskålene kaldt slik at moussen stivner.
Så lager du gelèlokket: 2 plater gelatin legges i en skål med vann. 1 dl pasjonsfruktpure kokes opp med litt sukker. Rør inn gelatinen og kjøl ned. Når geleen er romstemperert heller du denne forsiktig på toppen av moussen i sjokoladeskålene. La stå kaldt til servering.
Pynt så etter eget forgodtbefinnende og gjør deg klar til å motta applausen fra middagsgjestene…
På jakt etter noe godt til? Dette er overhodet ikke ment som alkoholreklame, men jeg synes det er vanskelig å finne gode dessertviner. På Vinmonopolet anbefalte de meg denne. Den sprudler, smaker markjordbær og passet kjempegodt til pasjonsfruktmousse og sjokolade. Og for første gang i historien ville gjestene (og jeg!) ha litt mer dessertvin etter glasset var tomt så neste gang blir det definitivt to flasker av denne.
Jeg har endelig kjøpt meg en Suunto. Jeg hadde egentlig tenkt å investere i Suunto Ambit 2 S, men da jeg så Suunto Ambit 2 R og kikket litt på den, var det helt greit å spare en 1000-lapp på å kjøpe den billigste modellen.
Er du opptatt av distanser, tid og puls på løpeturene dine? Suunto Ambit2 R er en GPS- og pulsklokke. Det sies at få ting slår en lang løpetur i vakkert, norsk terreng. Jeg er ikke så sikker, men løping har blitt morsommere denne sommeren og ettersom jeg liker dingser syntes jeg det var gøy med en pulsklokke.
Kanskje den også kan få meg til å trene mer og bedre?
Etter turen/treninga kan man laste opp data til PC?en for å analysere og gjenoppleve treningen.
Suunto Ambit 2 R er optimalisert for løping med blant annet pulsmåler. Du kan bruke mange løpespesifikke Suunto-apper, du kan laste opp turene dine til Movescount.com og du kan planlegge, analysere og dele øktene med treningskompiser. Ser frem til å sette meg litt mer inn i hva klokka kan gjøre for meg og gleder meg til å ta den skikkelig i bruk!
Da jeg så denne appen begynte jeg å flire. En egen kamera-app for hundeeiere. Ha ha. Den måtte jo selvsagt testes.
Folka bak Barkcam har laget appen for å “gjøre hunder mer populære på internett enn katter”. Bare det i seg selv er jo humor. Så, har du en hund som nekter å sitte stille? Test ut BarkCam. Kameraknappen er nemlig utstyrt med forskjellige lyd-alternativer. Du trykker på knappen, telefonen mjauer, piper eller bjeffer, bikkja lurer på hva i all verden du holder på med og vips! så tar appen bildet for deg. Det er faktisk like genialt som det høres ut som.
Når du er fornøyd med resultatet kan du lagre bildet på telefonen din, redigere det eller legge det rett ut på sosiale medier. Tja. Skal det være et “poop” filter, mon tro? Og en pipe i munnvika?
BarkCam er helt klart en morsom greie, men den finnes kun til iOS enheter ennå. Du finner den her i AppStore.
Hvit sjokolademousse smaker utrolig godt og denne desserten er litt morsom i tillegg. Husker du godteriet som knaser, popper og smalt når man tok det i munnen? “Popping candy” kalte vi det, og det er en av ingrediensene i toppingen, noe som har en tendens til å overraske gjeste en smule…
For å lage hvit sjokolademousse til 4 personer trenger du: 1,25 dl helmelk 45 gr sukker 2 eggeplommer 2 eggehviter 1,5 plater gelatin 75 gr hvit sjokolade 1,5 dl kremfløte
Topping: 15 gr Rice Crispies 20gr mørk sjokolade 1 ss Popping Candy
Slik gjør du det:
Begynn med toppingen Smelt den mørke sjokoladen i vannbad: Sett en liten kjele i en større kjelle med kokende vann. Ta sjokoladen oppi den lille kjelen og rør rundt til sjokoladen er helt smeltet. Pass på at du ikke får vann oppi sjokoladen og at sjokoladen ikke får for høy temperatur. Blir den for varm blir den ødelagt… Bland sammen den smeltede sjokoladen med rice crispies og popping candy. Klem det ut over et bakepapir og la det stivne (sett det gjerne i kjøleskapet)
Lag sjokolademoussen 1: Legg gleatinen i bløt i kaldt vann. 2: Kok en saus av eggeplommer, 20 grem sukker og melk: Varm melken til kokepunktet. Legg eggeplommene og sukkeret i en bolle, hell melken over. Helt alt tilbake i kjelen og varm opp til det begynner å tykne. Det må ikke koke! Om det begynner å koke vil det skille seg og det vil man ikke… 3: Klem vannet av gelatinen og rør den inn i den varme sausen. 4: Hakk den hvite sjokoladen i biter og rør den inn i sausen. 5: Sett sausen til kjøling (men pass på så den ikke stivner!)
6: Pisk kremfløten til slapp krem og rør den inn i den avkjølte sausen. 7: Pisk eggehviter og tilsett resten av sukkeret (25gr) litt etter litt. Du trenger ikke å stivpiske eggehvitene, røren skal være litt blank og bløt. Bland eggehvitene inn i røren 8: Fyll i porsjonsglass og sett kaldt i 3-5 timer.
Før servering knekker du opp biter av den kule, krønsy sjokoladetoppingen og legger i glassene.
