Når man har bestemt seg for å kjøpe én ny neglelakk, og blir stående foran Essie hyllen på H&M i over tjue minutter, vil jeg definere det som å ha et lite problem…

Litt etter litt har jeg utviklet et behov for stadig nye farger og merker på neglelakk. At jeg har tynne, sprø og flisete negler er ingen hindring. Jeg har nemlig lært meg å bruke base coat og topplakk (det hjelper), og takket være Astrids neglelakkblogg (jepp, den finnes og du kan besøke den her), så har jeg kjøpt en superdupertopplakk gjennom Ebay. Den heter “Seche Vite” og kan males over neglelakken som ennå ikke er tørr. La Seche Vite virke i noen minuter så blir lakken tjukkere, hardere og mer motstandsdyktig.

Uansett; jeg stod nå der i butikken og nølte i nesten en halvtime. Enda jeg egentlig bare ville hjem og spise middag. Etter å ha tatt meg selv i å nøle foran hyllen, usikker på hvilken farge som var finest, er det kanskje på tide å innse at man burde stoppe og la avhengigheten gå hit, men ikke lenger?

(Eller kjøpe med hele fargespekteret slik at man slipper å stå i butikken så lenge at betjeningen tror man putter lakken i lomma fremfor å betale for den…)