Kjersti - Tenke seg til

Instagram er en fantastisk app! Har du lastet den ned?Jeg bruker den masse! Tar bilder med den, redigerer og laster de beste bildene til Facebook (som forøvrig nettopp har KJØPT Instagram..!), Twitter og Tumblr. Bruker du Instagram? Mitt brukernavn er MsSaapa, du kan jo følge meg der om du har lyst :)

Jeg heter det samme på Tumblr: http://www.tumblr.com/blog/mssaapa Kanskje vi sees der også?


Vinterbilde tatt på "skogsveien" der vi bor 


Parken bak huset vårt


Enda et fra parken


Tatt fra Hotell Opera med utsikt mot Operaen (og Stena Saga)


Kveldssola på verandaen. Jeg digger solnedganger :)

På fredag var vi en tur i skogen og fant et skikkelig trolltre. Det er ingenting som er så godt som å rusle på skogstur og la hunden bruke nesa litt.

Skikkelig påskevær! Digg og diggbart! :D

En som desidert har hatt det bra er bølla Ferdinand... Han storkoser seg nå som vi er så mye ute. Vi ønsker våren velkommen og løper ut så fort gradestokken kryper over + 3 ;)


Neida, neida. Jeg skal ikke røre de pølsene. (Ihvertfall ikke mens du ser på...)

Ikke bare grillet vi pølser (og delte det vi hadde) når vi var på stranda her om dagen, men det jammen tid til litt løping og lek også. I tillfelle du blunker har jeg lagt inn kanonkula i slow-motion etterpå:

Det er lov til å kose seg litt ekstra når det er påske. Vi satte snuta mot Larvik og tasset innover i Bøkeskogen der. For et fantastisk sted!

Visste du kanskje at dette er Norges aller første offentlige friområde? Området er vernet etter Naturvernloven og inneholder gravhauger fra vikingtiden (Disse er ikke utforsket) Dette er en skog proppfullt av historie og absolutt verdt en stopp om du skulle kjøre forbi (eller gjennom) Larvik...


Haugene er gravhauger fra vikingtiden

"Bøkeskogen rommer mange minner fra tidligere perioder i historien. Der det for flere tusen år siden var strandområder på raets yttersider, er det funnet flintrester og ansamlinger av stein, og steinmønster i grunnen antyder bosetning eller annen bruk av området lenge før middelalderen.

Det er flere gravhauger i Bøkeskogen, 26 oppe på Ra-ryggen med utsyn over Larviksfjorden, og 36 på lavere nivå med orientering nordover mot Farrisvannet. Alle antagelig fra yngre jernalder, (ca 550 til 1050 e.Kr). Mange hauger på øvre plan er restaurert ved påfylling av jordmasser, da de i tidens løp var blitt nedslitt og tildels ødelagt ved plyndring og ukyndig utgraving. Ved Bøkeskogens vestre kant, omtrent der Bergeløkka gård engang lå, er det rester av en steinalderboplass."
(Denne teksten er lånt fra Bøkeskogens og Kilens venner)


Bøkeskogen bugner av hvitveis, det er en fantastisk skue!

I helgen var vi på sporkurs med Ferdinand. Ettersom vi ikke har sporet med han før var vi veldig spente på hva vi hadde begitt oss ut på... Selv om vår dyktige instruktør Elena forsikret oss om at "alle hunder kan spore" så var det liksom ikke garantert på forhånd. Man vil jo gjerne gjøre et godt inntrykk og staffen vår er vel ikke alltid best i klassen. Kremt...

Vi har vært på kurs gjennom Hundeakademiet tidligere, og hun som hadde kurset (Elena) har selv to staffer. Ergo er hun en perfekt kilde til "staffevitenskap" og hun gir gode råd og har virkelig peiling på hund! At hun i tillegg har et stort engasjement for andre dyr er jo et stort pluss. Denna dama elsker dyr og hun har trent delfiner, katter, høns og alt mulig annet rart. Dette er altså en dame som ikke bare viderefører kunnskap hun har fått fra andre hele tiden, hun er gjennomført dyktig i det hun driver på med og jeg kan anbefale henne videre på det sterkeste.

Den flotte skogsopplevelsen (og mestringsfølelsen!) vi opplevde lørdag og søndag var verdt hvert minutt og hver krone. Å se hundene bruke nesa på den måten de KAN er helt sensasjonelt! Fantastisk kult!  

Ferdinand er klar for å sjekke ut blodspor.

Vi satt på ham en refleksvest for å se ham bedre gjennom lyngen 

Koser seg i skogen og venter på sin tur til å bevise hva han kan

Nydelige Frøya var med på kurset. Hun er en langhåret Amerikansk Akita og ser ut som en bamse. Utrolig nydelig!

Lurer på hvem som går baki skogen der? Hmm....

Ferdinand venter spent på å få sette i gang. 

Skogskompisen "Birk" Han var utrolig søt og veldig flink til å spore. God til å grave var han også :)

På lørdag gikk vi først personspor.
Vi satte markør og gikk i rett vinkel for å lære hundene hva oppgaven var. De er jo gode til å spore fra naturens side, og å spore på kommando var aldri noe problem.  Ferdinand gikk rett i sporet fra første gang vi prøvde, han trålet gjennom skogen og endte opp ved godbitene hver eneste gang. 

Etter en liten pause la vi ID-spor.
Da var vi to personer som gikk side ved side, etter en liten stund skilte vi lag og gikk til hver vår kant (som i en Y) I enden av sporet la vi hver vår sokk fra dagen før. Så skulle hundene spore på id istedet for å gå personsor. Det var morsomt å se at de skjønte greia med èn gang. Da Ferdinand fant sokken i enden av løypa var han ikke så imponert over hva han fant, men etter litt godbiter skjønte han at det var smart å lukte seg frem til sokken allikevel. Å lære hunden ID-spor er supersmart! Blir man god nok kan man jo faktisk bruke det til noe (Trikset "å slikke nese" er liksom ikke like brukanes)

På søndag gikk vi blodspor
Ferdinand har aldri vært så opptatt av blod, men bloddråper i skogen, sammen med en slepende rådyrfot utgjorde ren lykke for den firbeinte. Det var jammen gøy! På slutten av dagen kom den ultimate testen; Elena la blodspor uten å følge noe mønster, og uten å bruke markeringer. Så var det opp oss å stole på hundene og finne rådyrskanken (som etterhvert fikk navnet Martin. Gjett hvorfor. Ha ha)

Ferdinand duret avgårde gjennom buskaset og brukte nesa som aldri før. Han stoppet opp ved harebæsj et par ganger, men brydde seg ikke noe mer med de. Han skulle jo finne Martin (Skanke)! Og jammen tok han oss rett bort til den stakkars dyrefoten. Flinkeste staffen i mils omkrets! :) 

Ferdinand lukter på sporet. 

"Jeg klarte det, jeg klarte det! Jeg fant den!!!"

"Det var ikke vanskelig altså, jeg gikk bare rett på den, jeg!"

Ferdinand ble bare sånn passe stolt over å være så flink... ;) 


Fatter`n ble litt stolt han også

Instruktøren vår, Elena. Hun bare "I told you so. Klart Firdibirdie er flink"

På plass i bilen igjen, skikkelig trøtt og sliten i hodet...

Ferdinand er jo Ferdinand, og det ville jo vært rart om det ikke skjedde noe... Han har en herlig tendens til å havne hos dyrlegen. Da vi kom hjem fra sporkurset gikk han rett og la seg og når han våknet opp noen timer senere så han slik ut:

Ettersom det tydeligvis var en øyeskade tok vi kontakt med Smådyrvakta på Veterinærhøyskolen. Etter tre timer kunne de fortelle oss at han hadde fått et sår på hornhinnen og at vi burde til en øyespesialist så snart som mulig. Søndag og mandag ble "doktordager" og vi fikk da nok av remedier vi skulle bruke:

Nå drypper vi øyet hans 20 ganger i døgnet og han ser slik ut:

Litt skummelt er det jo, men vi håper at alt skal gå bra. Med så mye medisiner må det ihvertfall bli bedre... Han ser litt rar ut med et grønt, sløret øye men det retter seg nok til. Vi har kontrolltime hos øyespesialisten neste uke så finner ut mer da.

Moralen i historien er:  "En hund kan alltid finne spor, men ha forsikringen i orden i tilfelle det kommer en kvist i veien" 

Og sporkurs kan anbefales! Lurer du på hvor du burde gå er Hundeakademiet og Elena et sikkert kort :)

Når man har bestemt seg for å kjøpe én ny neglelakk, og blir stående foran Essie hyllen på H&M i over tjue minutter, vil jeg definere det som å ha et lite problem...

Litt etter litt har jeg utviklet et behov for stadig nye farger og merker på neglelakk. At jeg har tynne, sprø og flisete negler er ingen hindring. Jeg har nemlig lært meg å bruke base coat og topplakk (det hjelper), og takket være Astrids neglelakkblogg (jepp, den finnes og du kan besøke den her), så har jeg kjøpt en superdupertopplakk gjennom Ebay. Den heter "Seche Vite" og kan males over neglelakken som ennå ikke er tørr. La Seche Vite virke i noen minuter så blir lakken tjukkere, hardere og mer motstandsdyktig.

Uansett; jeg stod nå der i butikken og nølte i nesten en halvtime. Enda jeg egentlig bare ville hjem og spise middag. Etter å ha tatt meg selv i å nøle foran hyllen, usikker på hvilken farge som var finest, er det kanskje på tide å innse at man burde stoppe og la avhengigheten gå hit, men ikke lenger?

(Eller kjøpe med hele fargespekteret slik at man slipper å stå i butikken så lenge at betjeningen tror man putter lakken i lomma fremfor å betale for den...)

Martine Vik Magnussen 06.02.1985 - 14.02.2008

For fire år siden ble den norske studenten Martine Vik Magnussen ble drept i London, 14. mars 2008. Martine ble bare 23 år. arouk Abdulhak (26) er eneste mistenkt for drapet. Han forlot London rett etter drapet, og har siden oppholdt seg i Jemen under beskyttelse av sin far, Shaher Abdulhak. Jemen har ingen utleveringsavtale med Storbritannia eller Norge.

Drapet på Martine Vik Magnussen kan ikke løses før en rettferdig rettssak har blitt reist mot tiltalte. Så langt har verken britiske eller norske myndigheter klart å gjøre dette. Derfor søker Martinestifetelsen nå din hjelp! Sammen vil vi fortsette å presse og influere jemenittiske, britiske og norske myndigheter, i tillegg til mannen ettersøkt for mordet og hans far, slik at rettferdigheten kan skje fyllest. 


Martine Vik Magnussen med venner (Bildet er hentet fra JusticeForMartine.com)

Husk at denne saken ikke bare gjelder Martine, men grunnleggende rettssikkerhet i det internasjonale samfunnet. At noen kan utøve slike voldshandlinger og flykte til et land uten utleveringsavtaler er en skam og et hån mot den verdenen vi lever i i dag. Alle burde settes til ansvar for sine handlinger, uansett hvor de bor og hvor de kommer fra. Inntil nå har det ikke vært noen form for utvikling som kan bidra til å bringe saken nærmere en løsning, fordi Jemen har så langt nektet å møte Storbritannia sin anmodning om utlevering av mistenkte.

Denne saken handler om mye mer enn voldtekt og drap på en norsk student i London. Folk mister livet hver dag, men når det kommer til en mistenkt som flyr til en "trygg havn" i sitt hjemland, utfordrer dette grunnleggende etiske verdier uavhengig av kultur, religion eller rettsapparatet.

Jeg anbefaler alle å gå inn på Facebook og støtte Martinestiftelsen i deres kamp for å føre saken mot mistenkte i en rettferdig domstol. Del gjerne JusticeForMartine på Facebook med dine venner også :)

The nail color "Candy Shop" from Deborah Lippmann was just as cool as I thought it would be... I love it!

Skalldyr er aldri feil, jeg er spesielt glad i hummersuppe og kreps. Flaks for meg at kjæresten også hadde lyst på det samme... Vi dekket opp med krabbeklør, reker, kreps og hummersuppe (for ikke å glemme hvitvinen...) Det ble en super kveld og hummerbisquen (eller suppa da!) var så god at jeg gjerne kunne laget den hver dag, en uke i strekk! Ettersom jeg er ganske grei så tenkte jeg å dele oppskriften med dere :)

For å lage verdens beste hummersuppe trenger du:
1 hummer
1 fennikel
3 gulrøtter
3 sjalottløker

1/2 t-skje cajennepepper
2 spiseskjeer tomatpurè
1 t-skje paprikapulver
1 spiseskje olje

1 dl cognac
3,5 dl tørr hvitvin 
0,8 liter vann
5 dl fløte
Kvernet salt og pepper

Slik gjør du det:
Begynn med å dele hummeren og ta ut kjøttet. Knekk av halen, del hodet og rask ut alt kjøttet. Husk å fjerne "paven" (det er en liten magesekk som sitter like bak øynene på krepsen) Ta var på kjøttet i halen til senere. Del opp skallet i litt mindre biter. De skal ikke være for små, men det er greit at alt kommer seg nedi gryta så hakk det opp i grove biter. Bruk en skarp kniv og pass på fingrene!

Grovhakk gulrøttene, fennikelen og sjalottløken. Ha en god gryte eller dyp stekepanne og varm opp oljen før du legger oppi hummerskallet og grønnsakene. Ta oppi tomatpureen, paprikapulveret og cajennepepper. La det frese rundt i gryta/panna et par minutter. Vær flink til å røre så det ikke brenner seg. 




Hell oppi cognacen og sett fyr på den med en fyrstikk. (Ikke brenn deg!) Rist på gryta til flammen dør. Hell oppi vann, hvitvin og fløte. La det småputre på ovnen i litt over en time. 



Det ser ikke så lekkert ut til å begynne med, men jeg lover at det blir digg til slutt!! 

Etter at suppen har kokt lenge nok, så siler du den og smaker til det hele med salt og pepper. Kutt opp hummerhalen i passende biter og legg de i bunnen av skålene du skal servere suppen i. Hell suppen over slik at bitene varmes opp på vei til bordet. Om du bare skal lage en liten forrett holder disse ingrediensene akkurat til 6 personer. (Personlig ville jeg triplet oppskriften så jeg var sikker på at det ble en skvett igjen til dagen etter) :p

Bon apetite!



(Dette bildet er lånt fra gjesten vår, Marianne. Hun la det ut på Facebook og jeg knabbet det fordi jeg glemte å ta bilder selv. Takk Marianne!) ;)