Må man være pen for å lykkes?

Blogginnlegget 

mitt om NRKs program "Trekant" fikk nylig en kommentar fra en jente. Og den kommentaren satt seg fast i sjela mi. Fordi jeg synes det er et viktig tema synes jeg at kommentaren skulle få sitt eget innlegg. Håper dere kan bli med og lage litt debatt om dette temaet, både dere som er eldre og dere som er yngre…

Kommentaren fra bloggleseren "Lene":
"Det hadde vært kjempekult å være med på noe sånt, men jeg må ærlig innrømme at jeg ville nok aldri turt å gjennomføre noe sånt.

Jeg er 22 år gammel, har aldri hatt sex, og kommer nok heller aldri til å ha det. Man må være pen for å bli lagt merke til, og man bør helst være pen om man ønsker å ha sex. Enkelt og greit.

Man kan gjerne si det at utseendet spiller ingen rolle, at det er utstråling og personlighet som har noe å si, men sånn er det ikke. Utseendet har nesten alt å si i dagens samfunn…"

Min kommentar til Lene:
Dessverre føles det kanskje sånn… Utseendet har mye å si i perioder i livet. Men husk at skjønnhet er mer enn reklamepostere og modeller.

Har du tenkt over at de modellene som er utrolig flotte på bilder ikke trenger å være så pene i virkeligheten? Sminke, kameravinkel og en dyktig fotograf er det som trengs! Alle mennesker har skjønnhet i seg. Og for å kunne ta imot andres komplimenter må man rose seg selv først. Etterhvert som man blir mer selvsikker endrer holdningen seg, og endrer holdningen seg så endres også utstrålingen…

Jeg følte meg absolutt ikke pen da jeg var yngre.
(Jeg føler meg ikke alltid pen idag heller. Men jeg vet at jeg er en helt ok jente) Med èn gang jeg innså at jeg var verdt å bli elsket fikk jeg meg min første kjæreste. Det gjorde at jeg fikk større selvtillit. Og så gikk ting hånd i hånd.

Idag er den sjenerte jenta blitt ei jente som fortsatt er litt sjenert, men som allikevel biter tennene sammen og holder foredrag (og står på scenen) for flere tusen mennesker. Og jeg digger det. Rett og slett fordi jeg føler at jeg mestrer det. Og det gir meg større selvtillit som igjen gjør at jeg tør mer…

Dette ble et langt svar som svinget litt hit og dit, men jeg håper at du en dag merker at man ikke trenger å være modellpen for å bli lagt merke til…

Stor klem fra meg!

Når jeg tenker tilbake så husker jeg jo hvor stort presset var.
Man ville være like populær som de andre jentene i klassen og man ville ha en kjæreste, sånn som de andre. Man gikk rundt og var så forelsket at man hadde vondt i magen fordi man visste at man ikke hadde sjans. (Og kanskje hadde man ikke sjans fordi man ikke engang turte å snakke med den utvalgte…)

Etterhvert fikk jeg min første kjæreste og jeg var i himmelen! Da gikk jeg i 8 klasse (det som er 9ende idag). Men da kompisen han lurte på hvorfor jeg "alltid gikk i så gamle klær" falt jeg rett ned igjen. Poenget var at jeg ikke gikk i "gamle klær" men jeg hadde ikke peilig på merkeklær og hadde alltid handlet klærne mine på den "lokale butikken". Det var billige og helt greie klær. Og jeg hadde aldri tenkt over at det fantes "merkeklær" Helt til kompisen til kjæresten min kommenterte hva jeg hadde på meg…

Den første Levi`s buksa mi fikk jeg dagen før jeg konfirmerte meg. Det var en utgående modell og den kostet 99,-

Idag så vet jeg mer om hva som betyr noe


Jeg shoppet på H&M og er fornøyd med det. Finner jeg noe kult jeg har virkelig lyst på så kan det hende jeg unner meg det, men jeg føler meg ikke som et bedre menneske fordi jeg kjøper meg en dyr bukse. Selvtilliten er den samme. Man lærer etterhvert som man blir eldre. Å senke skuldrene og tro på seg selv er halve kampen.

Ser jeg tilbake så vet jeg at jeg kom best ut av det. Han som kommenterte klærne mine havnet i feil miljø og kom galt ut av det. Kanskje han faktisk hadde dårligere selvtillit enn meg..? Jeg håper han har det fint idag og har kommet seg ut av det han drev med.

Presset idag er stort. Men mitt råd er å ta det med en klype salt og tenke fremover.
Livet er hva man gjør det til selv, det er ingen som kan leve det for deg og man lærer noe nytt hver dag. Nyt livet, grip dagen! Ville jeg gjort noe annerledes om jeg kunne begynt på nytt som 15 åring igjen? Nei, for det jeg har opplevd har gjort meg til den jeg er idag. Og det er et resultat som jeg er helt greit fornøyd med.

Synes du presset er stort i dagens samfunn?
Hvorfor/Hvorfor ikke?

 

31 kommentarer
    1. Presset er veldig stort. Det er ofte jeg har lyst til å være med på ting som jeg ikke føler meg pen nok for. Skal snart gå modell for et stort merke i Oslo, men er like før jeg backer ut ettersom jeg føler meg mindre pen enn de andre som skal være med. Føler meg for stor, for kjedelig, for lav, rett og slett ikke pen nok.
      Sliter også når jeg skal møte venner av kjæresten min. Er redd han skal bli flau ovenfor vennene sine ettersom han er sammen med meg. Dumt, men sant..

    2. Jeg er full av komplekser,og er vel en stor hindring for min del til tider. Tenker som så,at jeg vil ikke på stranden,for jeg har ikke kropp jeg er stolt av,kan ikke søke på jobb som programleder i Trekant,selvom det frister veldig,for jeg syntes ikke noe om meg selv… Man ser på program som Paradise Hotel,og det blir bare SÅ falskt.
      De er med på å skape en mal som jeg tror for mange er vanskelig å leve opp til.
      Så,noen ganger er det presset fra samfunnet som kan ha innvirkning,andre ganger er det rett og slett en selv som setter lista for høyt 🙂
      Jeg er nok MULIGENS en av de sistnevnte,men hva får man gjort?
      Utrolig bra innlegg 😉

    3. Viktig tema, bra du tar det opp. Det er et stort press, men jeg prøver så godt jeg kan å blokke det ut. Jeg blir ikke noe penere av å ha dårlig selvtillit, tvert i mot.

    4. FANTASTISK BRA INNLEGG! Men det er jo egentlig ganske sant det i kommentaren til jenten, fordi samfunnet er alt for fokusert på hvem som er tykk, hvem som er tynn, hvem som er pen og ikke pen. Men hvem som egentlig bestemmer hva som er rett å være? jeg tror vi jenter må ta et lite tak i oss selv og ikke dømme andre, gutter også må slutte og dømme. Det som tilslutt teller mest er jo hvordan man er. Selvsagt har man vanvittig dårlig selvtillit til tider, man ser jo samme trynet i speilet hele tiden, fra tidlig morgentrynet til du gjerne fiffer deg og skal på byen. men likevel har vi det trøtte morratrynet i tankene.
      Man må rett og slett prøve å lære seg med å skyve vekk det man er misfornøyd med og heller trekke frem de små tingene man er fornøyd med, for etterhvert så blir gjerne de få tingene til enda fler om vi klarer å forkusere nok. Og man må elske seg selv før andre kan elske deg, selv om det er vanskelig.
      Er også derfor jeg slår et slag for de normale forbildene vi har i Norge, som feks Maria Haukaas Storeng. Mye av grunnen til at jenten er pen er fordi hun kan faktisk kunsten i å forkusere på det som er bra med henne selv virker det som. Dessuten har hun alltid et smil om munnen. Man kan være så pen som man bare vil, men har man ikke et smil til å gå med kroppen, så kan det bare være;)

    5. Kroppsfokus og slankehysteri er som alltid sterkt tilstede i bladhyllen, på tv, på tlf når man blir ringt ned av selgere som vil prakke på deg alt fra tredemøller til slankepiller. Kropp selger, på alle måter!
      Synes det er på tide vi jenter tar fram beinet (nesebeinet) og hopper av karusellen litt! For hva hvis vi alle var like? Det ville blitt dørgende kjedelig! Kanskje våkner man ikke opp om morgenen og ser ut som Aylar eller Claudia S rett fra coveret på et ukeblad om morgenen, men det gjør kanskje ikke Aylar og Claudia S heller, selv om de har det i seg. Tenk at til og med slike damer blir kraftig photoshoppet og retusjert før de stråler mot oss fra hyllen. Ok, så kan vi snakke om alle oss andre da, som kanskje ikke ville lignet noen av dem med all mulig photoshopping tilgjengelig. Hva så? Alle kan gjøre det beste ut av seg selv. Kanskje er man ikke supermodell, men man har som regel et trekk (minst) som man er fornøyd med. Har du vakkert hår, vis det for alt det er verdt, har du pene pupper, vel legg fokuset der, samme med smil, øyne, osv. Sminke kan man trylle med, det hele handler om lys og skygge! Dekk over det du ikke vil ha fram, fremhev det som er bra. Og for Guds skyld ikke snakk om det du misliker ved deg selv, da gjør du det bare synlig for alle andre som ikke engang har lagt merke til det! Personlighet og selvsikkerhet er ditt beste våpen. Det hjelper ikke å se ut som et glansbilde hvis du ikke tør å se folk i øynene. Bli venner med deg selv. Er du for tynn, vel det kan trikses med klær og fasonger, det er bare til å slå seg løs. Mange menn synes det er sexy med kvinner med små spisse pupper! Er du stor, vel, pakk vekk teltet og kjøp klær som framhever på rett sted, enten det er bena, rumpen eller puppene som er bra. Vis det du har, og legg resten mentalt bort, overse det. Sist jeg var ute og danset var det to skikkelig store jenter som eide dansegulvet. De var livlige, flotte og hadde draget så det holdt! Menn digger damer i alle størrelser;) Dessuten, når man blir kjent med folk blir de vakre på utsiden hvis de er vakre på innsiden. Og motsatt!

    6. et nydelig innlegg, til tross for at jeg tror du ikke helt forstår hvordan det er for noen som faktisk er langt i fra pene. Selv er jeg ikke stygg – helt normal, men har ei veninne som ikke ser ut. Det er veldig slemt av meg å si, men fremdeles veldig sant. Når man veier over 120 kilo er det faktisk ikke spesielt mange som blir tiltrukket av det – uansett utstråling. For selv forstår hun ikke hvorfor hun ikke blir likt.
      En kompis av meg forstår heller ikke, men i hans tilfelle er det en miks av å være en normal gutt man ikke snur seg etter til å ikke ha selvtilitt og det lille ekstra å by på. I hans tilfelle vil selvtillit få ham til å lyse opp. Så i hans tilfelle har du rett. 🙂
      Btw, nydelig blogg.

    7. Ja, lista ligger høyt og det er mye press fra alle kanter. Selv er jeg 25 år og har ikke hatt kjæreste siden jeg var 18. Jeg synes ikke det er noe galt med meg igrunn, men det har vært mye annet som har skjedd i livet mitt som har gjort at det har blitt sånn.
      Jeg synes det ligger det mye i hvordan man føler seg med seg selv, jeg kjenner en helt nydelig jente som konstant nesten unnskylder seg for at hun er til og rakker ned på alt hun gjør, og det er faktisk utrolig slitsomt å være med mennesker som holder på sånn i lengden! Det er helt sant at førsteinntrykket andre får av deg går på utseende, men også holdning. En sprudlende person som holder ryggen rak og prater i vei og utstråler trygghet blir automatisk mer tiltrekkene enn en som kan være ti ganger penere, men umulig og prate med og vanskelig å forholde seg til.
      Jeg leser for tiden en bok som heter ‘Blink’ som handler om hvor mye av våre inntrykk som går på rent automatgir i hjernen, og JA, vi diskrimenerer pene mennesker med bra gener. Vi antar automatisk at de er bedre enn oss, er autoritære og intelligente. Så på en måte setter vi jo oss selv ut av spill helt på egenhånd når vi godtar det. Prøv å sette inn manuelt gir her av og til, ikke rakke ned på andre, men heller heve oss selv litt så vi kommer på samme nivå, vi har alle kvaliteter vi kan komme oss frem med, men om vi ikke gidder prøve er det ihvertfall ingen andre som hjelper oss på vei!
      Som jeg sa til å begynne med er noe av grunnen til at jeg har vært singel så lenge at det har skjedd mye annet i livet mitt. Og det godtar jeg, fordi jeg har skjønt at det ikke alltid er sånn at mr. handsome kommer og ringer på døra di og overbeviser deg om at du er verdens vakreste og det finnes bare deg. Om man ikke har selvtilliten til å by på seg selv eller oppsøke sosiale situasjoner kan man heller ikke forvente at det skal skje masse spennende med akkurat deg. Tar man ingen sjanser, er vinningen man får ganske så liten, uansett hvor vakker man er. Joda, det finnes de som blir oppsøkt av andre bare de beveger seg ut av døra, men det er sjeldent, og tenk i all alvorlighet, tenk hvor slitsomt det må være i lengden å ha fremmede folk henge etter seg?? Nei, da vil jeg heller være alminnelig og kunne velge å skru på sjarmen når det passer meg 🙂 Jeg tror mye kommer av seg selv når man lærer seg å slappe av med seg selv og innse det at man er den man er og det kan faktisk være mange gode sider ved det, man må bare gidde å slutte å lete etter alt det negative, for den som leter finner!

    8. Det er faktisk helt sykt hvor mye utseende skal ha å si, selvom folk sier at det ikke har noe å si, så har det faktisk det helt innerst. Men selvom man har sex med en person man ikke synes er pen eller kjekk, så trenger det ikke være fælt heller, er kjærligheten der, så har det ingenting å si!

    9. Jeg har i alle år vært “den stygge” i klassen. Den som ingen ville sitte med, og den som ingen ville være med fordi jeg var så stygg. Jeg infant meg med dette at sånn var det bare, helt til en dag i alder av 16 år var det en som sa jeg var søt. Jeg trodde ikke på han. Siden da har jeg jobbet med meg selv og konkludert for meg selv at nei, jeg er ikke stygg, jeg er egnetlig veldig fornøyd med både ansikt og kropp. Og her snudde også utstrålingen min..! I mine øyne kommer man lengre med en god og glad utstråling enn klassisk penhet. Jeg er i dag 22 år og har det aldeles strålende med meg selv til tross for min bakgrunn.

    10. Det ER et stort press i dagens samfunn, og altfor stor vekt på utseende og kropp. Selv har jeg lidd av sosial fobi i flere år og vet godt hvordan det er å ha dårlig selvtilitt. Mammaen min sa en gang “dette er prisen vi må betale for dagens samfunn”, at mange unge sliter med selvtilitten og blir syke fordi de ikke er “bra nok”. Godt innlegg. Ha en fin dag.

    11. Vil heller være stygg en dum. Elsker den store magen min og hengepuppene, og den store bleike rompa mi.Men blir kvalm av meg selv når jeg sier noe dumt eller klarer ikke å tenke intelligent. en gang holdt jeg VIRKELIG til å spy av meg selv når jeg ikke har lest på flere måneder

    12. Utrolig bra innlegg! Jeg vet det er mange, kanskje spesielt jenter, som har dårlig selvtillit og ser på seg selv som “den stygge”. Jeg syns alle skal bli flinkere til å si positive ting om hverandre, det varmer så utrolig mye, det har i hvertfall jeg opplevd. Men verden er jo sånn nå at man kommer langt med utseende, og det merkes… Men jeg liker veldig godt innlegg som det her, det får folk til å “våkne” litt!
      Du har utrolig fin blogg, bra med litt alvorligere temaer enn bare sånn “dagens outfit” og “i dag skal jeg på besøk til..” og sånn! Likte bloggen din=)

    13. Hei!
      Kunne du lagt ut noe om forskjellige sex-leketøy? og fordeler og ulemper osv.. Hva som er favoritter og mest solgte?

    14. Utseende har veldig mye å si.. Jeg er 16 år gammel, har mange venner ( både jenter og gutter). Jeg er ikke spesielt pen, eller tynn.
      På fest merker jeg dette kjempe godt. Nemlig fordi ingen vil ha meg. De andre vennene mine kliner, sitter på fanget til gutter og danser med dem.
      Jeg blir avvist hele tiden.. Bare fordi jeg ikke er pen. Jeg skjønner jo at det er derfor, fordi jeg har masse guttevenner som sier jeg er kul og snill..

    15. veldig bra skrevet! Jeg så innlegget ditt på blogg.no og fant overskriften nyskjerrig. Jeg synes du svarte kjempebra tilbake til hun jenta. Det er vanskelig å gi råd når det kommer til slike ting, men du mestret det! Jeg følte meg mye bedre etter å ha lest innlegget ditt.

    16. Jeg synes samfunnet i dag gjør det vanskelig for unge mennesker å utvikle selvtillitt. Med gjenger og gruppementalitet er det vanskelig å skape individualisme og tro på seg selv.
      Selv var jeg en av de største elevene på skolen min i mange år, og det var ikke før jeg bestemte meg for at jeg trengte en forandring at det begynte å gå fremover. Nå, 8 år senere, er det fortsatt komplekser som sitter igjen, men jeg har begynt å bli fornøyd med meg selv, og komfortabel i min egen hud. Jeg har lært at man kan ha selvtillitt uten å være supermodell, og at nettopp dette og utstråling som får meg til å like andre mennesker 🙂

    17. Oi! Hadde ikke trodd du skulle lage et helt innlegg om kommentaren min.
      Jeg skrev kommentaren på en dårlig dag, det skal jeg innrømme. Men det betyr ikke at jeg ikke fortsatt mener det jeg skrev.
      På dårlige dager føler man seg rett og slett forferdelig, og man er liksom ikke god nok for noe eller noen.
      Mens på gode dager føler man seg vel ganske enkelt bra?
      Jeg kan desverre ikke si at jeg noensinne har følt at jeg har sett bra ut. For å si det enkelt, så har jeg noen kilo for mye. Jeg får innimellom høre at jeg ser søt ut, men hvem vil vel være søt? Søt kan være så utrolig mye forskjellig, søt er enkelt.
      Vil man ha kjæreste bør man være pen, vil man bli lagt merke til må man være pen, vil du lykkes bør du også være pen.. Det er ikke til å stikke under en stol at folk som ser utrolig bra ut ofte når lengre enn de som ikke gjør det.
      Ta bloggverden. Finner du noen “stygge” mennesker på topplista? Nei.. Og hvorfor er dette? Vel, de klatrer oppover med at mindre suksessfulle og mindre pene mennesker, leser bloggen deres. Og jeg skal ikke nekte på at jeg er en av de som leser og missunner.. Jeg har ofte tenkt at det er sykt urettferdig at en 14 år gammel jente har såpass mye bra i livet sitt. Da jeg var 14 ble jeg mobbet. Det gikk i både psykisk og fysisk mobbing. Jeg kjenner meg mye igjen i den saken som har vært mye omtalt i media i det siste for å si det sånn. (Han gutten fra Bergen som ble mobba og slått, også ble det lagt ut video på facebook..)
      Grunnen til at jeg ble mobba? Jeg var ikke god nok. Jeg var tykkere enn resten av jentene i klassen, jeg var gjennomsnittlig når det kom til karakterer, og jeg hadde så og si ingen venner.
      I de senere årene har jeg heldigvis snudd om på det med venner, og har i dag mange gode venner som jeg har fått gjennom studier og idrett.
      Men at jeg har venner betyr ikke nødvendigvis at jeg føler meg noe penere enn hva jeg gjorde da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg sammenligner meg selv med vennene mine, og er desverre ofte sjalu på utseendet deres.
      Noen over her nevnte det med å være sjenert/stille osv.. det og bare gå rundt som en grå mus nesten. Vel, dette har jeg virkelig ikke et problem med, jeg snakker med alle egentlig. Både gutter og jenter, så jeg har ikke noe problem med å snakke med folk. Jeg har heller ikke et problem med å gå rundt og smile og være glad, og utstråle sikkerhet. Men når jeg en dag er dum og bestemmer meg for å gå på shopping, og se etter klær, så faller nesten verden sammen. Det er langt i fra ofte at jeg finner en topp jeg får på, eller en bukse jeg klarer å lukke. Jeg har kjempelyst til å gå med høye skjørt, og enkle topper. Det kan jeg ikke, for jeg får rett og slett ikke klærne på meg..
      Men i allefall.. Til tross for at jeg snakker masse med gutter, blir jeg ikke lagt merke til.. Ikke på den måten. Det blir aldri noe mer enn venner, og skulle jeg forelske meg i noen, så forsvinner han gjerne ut av livet mitt ganske kjapt når han skjønner hvilke følelser jeg har..
      Og joda, jeg skjønner godt hva du mener når du nevner modeller og sånt Kjersti. Det er utrolig mye retusjering, sminke osv.. inne i bildet, men de er tynne. De passer klærne som det reklameres for overalt, og det er de gutter ser på..

    18. Lene: Søt er flott! Og vet du, om man ikke har mer å komme med enn utseendet så kommer man ikke langt i det lange løp…

      De som er på topplista har kanskje et litt mer “spennende” liv enn gjennomsnittet. Eller så later de som. Jeg tror ikke de klatrer for at lite pene mennesker leser bloggen deres 🙂 Men det at de har selvtillit til å legge ut hvilke bilder som helst, si hva som helt uten å tenke over om det er riktig eller ei, ta all dritten som slenges til dem og allikevel fortsette med å blogge er for meg uforståelig… Noen av de er jo dumme som brød, og allikevel lukker folk øya og fortsetter å støtte blogginga deres 🙂

      Det er mulig de blir sett på som populære nå, men hvor er de om ti år? Noen av de aller mest profilerte er kanskje i gode jobber, men lang fra alle.

      Et eksempel er Ida fra Paradise Hotell 2009. Hun sendte jo en mail til alle redaksjoner i Norge for å be de om å fjerne bildene av henne og alle reportasjene. For nå “hadde hun fått kjæreste og prøvde å søke jobb” . Reality bites back… Man må stå for det man gjør. Ihvertfall i den digitale verdenen!

      Og vet du, Lene; Jeg er helt sikker på at du finner kjærlighetene etterhvert. Mulig endel av guttene du henger med kikker på pene damer. Det gjør de alle sammen. Men det er ikke sikkert at de vil være sammen med ei pyntedukke som ikke kan spise saus heller… Ihvertfall ikke når de vokser opp og ser hva livet egentlig handler om 🙂

      Klem fra meg!

    19. Nei det er kanskje sant, men likevell hadde det vært fint å finne noen som kunne brydd seg, vist at jeg var verdt noe, og rett og slett vært glad i meg for den jeg er.. Det er bare ikke så lett..
      Men jo det er kanskje et poeng det med hvordan man velger å eksponere seg selv.
      Og jeg er selv veldig glad for at jeg ikke velger å eksponere meg på samme måte som mange bloggere og “kjendiser” velger å gjøre.
      Det er ikke en bra ting at en fremtidig arbeidsgiver kan søke på navnet ditt i f.eks youtube, også kommer det opp filmer av at du fester og har sex.. Det ser rett og slett ikke bra ut.. Også bloggere som forteller i det vide og det breie om hvor mye de har drukket, hvor mange de har ligget med tilfeldig på byen(nå snakker jeg ikke om f.eks walk of shame og flinke piker..Disse skriver det anonymt, og jeg vil påstå det blir annerledes da), jeg mener dette blir feil..
      Og også mange “meninger” og ytringer kan ødelegge ganske mye for deg.. Ida Wulff har f.eks skrevet en god del innlegg som rett og slett er forkastelige.. Etter min mening kritiserer du ikke utseendet til andre mennesker i en blogg som blir lest av 12-13-14 åringer i hele landet..
      Menmen, det er jo faktisk ikke mitt problem hvor mye andre ødelegger for seg selv:p

    20. “Jeg er 22 år gammel, har aldri hatt sex, og kommer nok heller aldri til å ha det. Man må være pen for å bli lagt merke til, og man bør helst være pen om man ønsker å ha sex. Enkelt og greit.”
      – Stemmer ganske greit… Hvis du har en sånn instilling.

    21. Huff hun virket ganske lei seg 🙁 Man trenger absolutt ikke å være pen for å ha sex. Men hvorfor trekant? En mann kan lett klare å tilfredstille en kvinne. Jeg er selv mann og kommer sikkert ikke til å bli trodd når jeg sier dette, men jeg ønsker absolutt ingen trekant selv. En er nok for meg, en kvinne jeg elsker. Som er heldig som får meg.

    22. Fantastisk flott blogg innlegg!!!
      Dette er et utrolig viktig tema å ta opp, fordi det for mange er et reelt problem. Jeg kjenner meg igjen i masse av det som er blitt skrevet. Og det er godt å bli «påminnet» om at man egentlig er bra nok som man er. Man må lære seg å elske seg selv og slutte å fokusere på slike ting som «Jeg skulle ønske jeg hadde smalere nese». Nesen din er flott akkurat som den er. Den gjør deg til den DU er.
      Man må lære å elske seg selv. Og gjøre det beste man kan for å fremheve sine vakre trekk, istedenfor å fokusere på det man ikke er fornøyd med. Alle har noe som man irriterer seg over. Å ikke ha det er jo umenneskelig. Det handler bare om å ikke legge så stor vekt på det og ikke la det styre hverdagen din. Man har bare godt av å tenke positivt, selv om det ikke alltid er så lett.
      Noe jeg kom til å tenke på er jo hva man kan gjøre for å føle seg bedre. Noen hadde skrevet at de føler ikke at de er tynn nok. Jeg har stor tro på at det er viktig å ta vare på seg selv. Lære seg å like og spise sunn mat, og ikke bare prosessert mat (slik som posesuppe, grandis og ferdigmat). Vær i fysisk aktivitet, enten det er snakk om trening eller bare en liten gåtur. Det hjelper veldig på psyken og hvordan kroppen føler seg. Jeg tror psyke har masse med vekt å gjøre!
      Jeg har selv hatt dype depresjoner kontinuerlig i ti år, der jeg har slitt med at jeg ikke følte meg bra nok. Verken når det kom til intelligens eller utseende. Dette kom av bla at jeg har en far som alltid rakket ned på meg uansett hva jeg gjorde og mobbing i barneskolen. Depresjonene førte til at jeg holdte meg mye for meg selv, selv om jeg egentlig alltid har vært svært utadvent. Jeg orket ikke å gå ut av huset. Jeg trøstespiste, ble lat og la på meg. Jeg følte meg egentlig bare enda verre. Det er ikke før i senere tid at jeg fikk hjelp til å takle problemene mine. Jeg møtte mannen i mitt liv, en svært reflektert og god mann. Som jeg helt fra dag 1 kunne snakke med om alt og få kloke svar fra. Jeg får også heldigvis snart en kyndig fagperson jeg kan snakke med slik at jeg kan rydde opp i mitt indre.
      Å ha noen å snakke med tror jeg ALLE har godt av!!!!
      Heldigvis har jeg aldri latt meg påvirke i så stor grad av media og alle de supermodellene. Jeg har valgt å ikke engasjere meg så mye i det. Og det tror jeg er sunt. Ihvertfall når man jobber med selvbildet sitt! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg