Tidligere i dag så jeg en blå Mini kjøre forbi… Den var akkurat maken til den jeg hadde da jeg var ni, bortsett fra at min hadde rød metallic lakk. Den skinte i sola og var helt strøken å se på. Nå har det seg jo slik at vi har en myndighetsalder for å kjøre bil, men det var heldigvis ikke pappa så nøye på. Bilen ble kjøpt og han trakk 30 kr av ukelønna på 50 kroner for nedbetaling på bilen. Om jeg betalte hver uke ville bilen være min da jeg ble 18 og gammel nok for å kjøre den. Å kjøpe bil med 9 års avbetaling var jo ikke så dumt tenkte jeg, og tok ham i hånda på det.
Avtalen var inngått og jeg var henrykt over å ha min egen bil! Nå hører det med til historien at motoren ikke funket, men hva gjorde vel det!? Heldigvis hadde pappa kjøpt en Mini Morris til. En blå stasjonsvogn som startet og fungerte som den skulle. Den fikk jeg låne og brumme rundt med på plassen hjemme. Det gikk jo ikke så fort, det er begrenset hvor høy fart man får på førstegir, men det var heller ikke farten som telte den gang.
Og slik begynte historien om da Kjersti lærte å kjøre bil da hun var ni. Bilgleden har jeg fortsatt, men ettersom Volvoen jeg kjører i dag ikke er noen råtass venter jeg med spenning i at Lottoen skal gå inn så det blir en Shelby på meg.
Retropostkort med en rød Morris Mini kan kjøpes på Ebay.
Frøken Shelby har 811 hk og eieren av herligheten heter Harri Rovanpera (tidl. rallykjører)
Fant en liten videosnutt fra Rally Finland 2011. Good times!
