Lysefjorden er utrolig vakker

Jeg hadde kanskje ikke satt meg så mye inn i hvordan det var å gå til Prekestolen. Spesielt ikke med en hund. Skal jeg være ærlig så tenkte jeg at det kom til å bli en “vanlig tur på fjellet”, bare med en brattere stigning enn en gjennomsnittlig fjelltur. Jeg hadde lest at Prekestolen ruvet 604 meter over havet og jeg visste at turen tok rundt to timer hver vei. Hva jeg derimot ikke hadde fått med meg var at Prekestolen ligger rundt 3800 meter fra parkeringsplassen. Om man vanligvis bruker to timer på fire kilometer må man være i ekstremt dårlig form. Eventuelt ha veldig, veldig korte ben… Om det da ikke er en veldig bratt tur. Vel, bratt tur er bare forbokstaven.

Turen til Prekestolen er ganske bratt. Og litt vanskelig å gå. Min konklusjon er at Uren Luren Himmelturen blir bare barnematen i forhold til Prekestolen. Ihvertfall om man har med seg en 20 kilos Staffordshire Bull Terrier.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Her er litt du bør tenke over om du vil ta turen til Prekestolen med hund:

1: For å komme deg fra Stavanger til Tau må du ta ferje
Prekestolen ligger ca 20 min med bil fra Tau og for å komme over må du ta en ferje. Å svømme over er neppe å anbefale. Har du en hund som aldri har tatt ferje før kan du risikere å få et lite problem før turen i det hele tatt har begynt: Det går tre forskjellige ferjer mellom Stavanger og Tau, på den første turen vår var det ikke lov å sitte på dekk i bilen (sammen med hunden) og det var ikke lov å ta hunden med opp i salongen. Å la Ferdinand sitte i bilen alene, uten, bur var uaktuelt. (Han har nemlig spist opp blinklys-spaken vår ved et tidligere tilfelle…) Heldigvis kunne vi stå ute, oppe på dekk, på denne ferja. Merk; alle trappene på båten er bratte og trinnene ute på dekk er gjennomsiktige og hullete. Ferdinand syntes det var veldig skummelt til å begynne med, men han fiksa det greit etterhvert. (Ferjeturen hjem gikk glatt, da fikk vi lov til å sitte i bilen og Ferdinand var uansett utslitt)

Etter dette kan det bare gå oppover…

2: For å komme deg opp til Prekestolen må du klatre.
Du slipper å drive med reell fjellklatring, men om du har noen fjellgeiter i familien kommer det garantert ikke til å skade deg. De markedsfører turen til Prekestolen som “fin for barn og voksne med gode sko”. Jeg hadde nok ikke tatt med meg et par unger under 6 år på den turen der, nei. De første etappene må klatres på steinblokker som er fra 30 cm til 90 cm høye. Her og der går trappa (som langt fra er noen trapp!) i små fossefall. Joggesko anbefales IKKE. Etter en times tid så tror du kanskje at du er oppe. Men det er du ikke.  Så går du litt til og når du igjen tror du er oppe så er du ikke det da heller. Jeg aner ikke hvor mange skuffa fjes vi så på det siste platået før vi var fremme. Ferdinand lot seg heldigvis ikke stoppe og syntes det var fantastisk gøy å småstresse mellom tyskere, russere, bergensere og andre turister. Up, up and away…

3: Det er mange mennesker som skal samme veien som deg. Og det er mye folk som skal motsatt vei.
Det er faktisk så mange turister at man går i kø opp fjellet. Har man en hund som ikke er så glad i andre hunder kan det fort oppstå stressende situasjoner om man møter en rival i løypa. Det er passe glatt og trangt om plassen. Heldigvis er Ferdinand blitt en real kjernekar så vi hadde ingen problemer (men vi hørte heftig krangling lenger nede i løypa)

Ferdinand tok seg et bad, med bra utsikt, på toppen av fjellet.

4: Det er langt ned.
Og har man en veldig nysgjerrig hund bør den derfor holdes i bånd. Den bør faktisk holdes i bånd uansett for det er båndtvang til, fra og på fjellet. Det er bratte skråninger, høye stup og ulendt terreng. En hund kan fort løpe lenger ut mot kanten enn den burde så hold den i bånd. Alltid.

En litt kronglete vei, men utsikten på toppen er verdt det

5: Bruk hundesele.
Du vet aldri når du må løfte hunden din opp på en fjellhylle. Ferdinand hadde akkurat så lange bein at han klarte 99 % av turen selv. Den resterende prosenten brukte vi på å heise ham opp, og ned, fjellskråninger.

6: Ta med vann og matpakke
Selv om det er noen fjellvann langs stien kan det gå lang tid mellom hver gang. Ta en matbit når dere er fremme på Prekestolen. Det er lov å ta med en godbit til den firbeinte også!

7: Ta dere god tid
Turen opp og ned er halve moroa. Ikke stress noen av veiene men ha det hyggelig når dere går. Om dere tenker at dere skal kjappe dere opp og ned så går dere glipp av mye. Ha tid nok til å stoppe og se på utsikten fra flere steder enn prekestolen.

Så fryktelig trøtt og sliten. Zzzz…

8: Man trenger litt hvile etter en sånn tur
Ferdinand er absolutt ikke vant til å leke klatremus og fjellgeit på en og samme dag. Han var utslitt etter strabasene og fikk sove på fanget mitt på hjemturen (Han var selvsagt festet i bilselen) Dagen etter haltet han på tre bein. Vi trodde først at han hadde fått en forstuing etter en dårlig landing på fjellet, men han var nok heller bare veldig støl… Dag to etter turen var han så god som ny igjen!